Det har blitt lite matlaging og kaker den siste uken. Det er av den enkle grunn at min farfar forlot denne verden forrige uke, og jeg har følt meg alt for tom til å orke å lege mat, for deretter å skrive om det.
Far, som jeg kalte han, hadde vært syk lenge, men det var først for to måneder siden at jeg skjønte alvoret. Da havnet han på sykehuset.
Han var på sykehuset en liten stund, og ble deretter plassert på Hvelven hvor han ble godt tatt vare på av personale døgnet rundt.
Helt i starten av denne måneden så flyttet han til en leilighet sammen med kona si, men dessverre fikk dem bare drøye to uker sammen før han forlot oss. Men i det minste var han lykkelig helt til slutten. Han fikk sin siste tid sammen med kvinnen han elsket høyest.
Jeg har så mange minner fra barndommen. Jeg elsket å være på besøk hos mor og far, og jeg kunne like gjerne bodd der tror jeg. Jeg stelte med plantene og plukket grønnsaker og jordbær. Det var alltid noe å gjøre. Far (og mor selvfølgelig) lot meg ta del i så mye, og det har satt minner for livet.
Jeg har alltid vært ei pappajente, men nesten enda mer så har jeg vært ei farfar-jente!
Minnene de har vi. De vil aldri dø. Men nå var det tid for å si adjø.
Hvil i fred, far. Du vil alltid være en del av meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Herlig om du vil legge igjen et lite pip!